Hjemlengsel

Heihei!

Idag er det Id (muslimsk høytid) så da har vi fri fra skolen. Og det passer bra, for hver eneste dag i to måneder har jeg sittet på skolebenken og tenkt på alle dere der hjemme som har hatt sommerferie. Men idag er det jeg som har fri og dere som må på skolen! Fantastisk! (Det er riktignok bare for en dag og dere har høstferie igjen før jeg har min første ferie, men likevel!)

Men jeg må innrømme at det stikker litt når jeg tenker på skolen i Norge og hverdagen jeg hadde. Hjemlengsel er absolutt noe jeg føler på om dagen. Jeg tror det er veldig vanlig når man flytter på denne måten til et nytt land og en ny kultur, at de første par månedene så er man fortsatt veldig fersk og alt er nytt og spennende. Men etter hvert begynner man å slå seg mer til ro, finner en rytme i hverdagen og begynner å innse at man skal være der en stund. Det er der jeg er nå. Det nesten litt panikkfølelse, for jeg føler jo at jeg har vært her i en god stund allerede og tanken på at jeg fortsatt har hele året foran meg er ganske skremmende. Jeg savner familie og venner, jeg savner klassen min på KG, jeg savner norsk mat og det å kunne spise hva jeg vil uten å måtte bekymre meg for å bli syk, jeg savner St. Hans haugen og bislett, jeg savner å kunne pusse tennene i vasken, jeg savner en skikkelig treningsøkt. Jeg savner Norge! Noen ganger tar det nesten overhånd og jeg har lyst til å masjere ut i gata iført mariusgenser med brunost i den ene hånda og hardingfele i den andre mens jeg synger Odd Nordstoga, bare for å få det ut!

Skolen er en stor utfordring, jeg henger ikke med i timene og det viser seg jo på prøvene. Jeg har ikke funnet meg så godt til rette i klassemiljøet enda heller. Man føler seg fort litt uttafor når man ikke skjønner noe av det som foregår rundt seg, hverken på skolen eller i resten av samfunnet, og blir bare virrende rundt og prøver å få et inntrykk av hva de andre gjør for så å bare herme etter dem. Har Timbuktus ”Det Löser sig” på repeat i bilen hjem fra skolen hver dag i håp om at dette er en forbigående fase og at knutene løsner litt etterhvert. Alle jeg kjenner som har flyttet på samme måte, enten med familie eller på utveksling, sier at måned nr 3 og 4 er de værste nettopp fordi at alt det spennende og nye har lagt seg litt og man ser bare det lange året man har foran seg. Men plutselig har det gått en måned eller to til og da er man halveis! Og da ser man at jammen går det ganske fort likevel og man reiser og gjør alt man har lyst til før man drar hjem igjen og før man vet ordet av det har året gått!

Så jeg tror absolutt at dagene blir lettere etterhvert, men fortiden er de ganske lange. Jeg skjønner godt at det heter ”Homesick” på engelsk, jeg kan lengte hjem så jeg blir kvalm iblant! Men jeg har heldigvis familien min her og i tillegg leser jeg stadig i boka som mange av dere var med å skrive hilsen i og som jeg fikk da jeg reiste fra Norge. Blir like glad hver gang jeg åpner den, tusen takk til alle dere som var med å skrive i den!

I morgen kommer pappa, og det skal bli så utrolig bra! Det hjelper nok litt på dagene også, han har stått øverst av alt på jeg-savner-lista! Og på fredag reiser vi til Andaman, en øygruppe like utenfor Thailand. Herlig, herlig!

Lykke til med nytt semester alle sammen, en ekstra hilsen går til klasse 3C på KG. Vi ses som russ til våren! =)