Da var det på tide med en liten tur igjen! Planen var i
første omgang en liten helgetur til New Delhi fordi vi ble invitert på
gudstjeneste i regi av den norske ambassaden på søndag. Men så ble det streik,
og streik i India, særlig Kolkata, er noe heeelt annet enn hva vi er vant med i
Norge. Hele stemningen i byen forandret seg og vi merket på alle vi snakket med
at det virkelig kom til å bli opprør. Vi fikk beskjed om at når er det streik
skal man ikke bevege seg utendørs og helst unngå å stå i vindu hjemme. Vi ble
rett og slett rådet til å forlate byen, dermed startet Delhituren et par dager
tidligere enn planlagt. Men det gjorde ingen verdens ting, New Delhi er nemlig
en skikkelig bra by! New Delhi står i stor kontrast til Kolkata som er en veldig
tradisjonel og konservativ by. I Delhi er det ikke uvanlig at unge har en litt
mer ”vestlig” stil, olabukse og t-skjorte er ikke et uvanlig syn og flere
jenter går i shorts! Vi føler oss mye friere til å ha vår egen stil her i
motsetning til hjemme i Kolkata hvor det er kurti eller sari som er
foretrukket. I tillegg er det til denne byen turistene kommer som gjør at de
som bor her ikke må gni seg i øynene og klype seg i armen hver gang de ser et
blekansikt passere. I Kolkata har vi seriøst vurdert å gå til anskaffelse av en
skikkelig burka (og gjerne et par mørke solbriller til) for å unngå alle blikk,
smugfotagrafier og alle mennene som stryker og gnir seg inntill oss på åpen
gate.
Så å komme til Delhi fra Kolkata føles som å komme til
frihetens land. Det er jo selvfølgelig ingen ting i forhold til Oslo, men når
man har levd avholdene fra all maten man liker, alle klærne man vil bruke, alt
man har lyst til å gjøre, ja, rett og slett seg selv, så er det ikke mer enn en
olabukse og en middag bestående av noe annet enn ris som skal til før man
setter pris på det.
Forrige gang vi var i Delhi oppdaget mamma og Marie et
område kalt Hauz Khas Village. Med små gater fylt med boder, cafeer, små
kunstutsalg, interiør, gavebutikker og vintagebutikker tett i tett både i
bredden og høyden var dette som et indisk Grünerløkka. Vi tilbrakte mye av
tiden vandrene gjennom de trange gatene i Hauz Khas og klatrende opp de smale,
bratte trappene som ledet oss til en ny butikk i hver etasje. Hvis du reiser
til New Delhi noen gang er Hauz Khas Village absolutt verdt et besøk!
En typisk butikk i Hauz Khas |
Når Peter tar bilde er ikke fokus så viktig.. |
Vi dro også en av kveldene på teater. Men det var ikke et
hvilket som helst teaterstykke som var satt opp, det var nemlig Henrik Ibsens En Folkefiende! Hvert år er det en
Ibsenfestival i New Delhi og det var veldig interessant å se Ibsen med en
indisk touch. Stykket var delvis på hindi, så det var ikke alt som var like
lett å få med seg, men gøy var det uansett!
På søndag dro vi til den norske ambassaden som hadde
invitert til gudstjeneste. Det er ingen sjømannskirke i India, men det er en ambulerende
sjømannsprest som kommer et par ganger i året. Det var en liten og koslig
sermoni og det var utdeling av 6-årsbok som Peter fikk med seg. Etterpå var det
kirkekaffe med vafler og kransekake! Det var så utrolig kjekt å prate med
mennesker som er i mye av den samme situasjonen som oss. Det var så deilig å
kunne dele gleder og sorger, opplevelser og erfaringer med noen som forstod
a-k-k-u-r-a-t hva jeg mente. Vi var de eneste som ikke tilhørte ambassaden og
som ikke bodde i New Delhi så de familiene som var der kjente hverandre, bodde
i nærheten av hverandre og hadde et norskt felleskap der hvor barna lekte og
gikk på skole sammen og foreldrene jobbet sammen. Det var utrolig godt å få
være endel av det, for jeg kan forsikre dere om at som de eneste nordmennene
(egentlig er vi de eneste utlendingene i det hele tatt) i Kolkata kan vi føle
oss nokså ensomme i blant.. Og selvom det etter en dag på ambassaden var litt
kjedelig å vite at vi skulle rett på flyplassen og hjem til ”Det svarte hullet”
(Kolkata er også kjent under dette navnet) så fikk vi god kontakt med de som
bodde i New Delhi og det var både inspirerende og motiverende å få høre hvordan
andre taklet hverdagen i dette fantastiske, men utfordrene landet.
Peter smiler med munnen full av kransekake! |
Nå er det bare fire uker igjen før det er Puja-break! Da har
vi to uker fri fra skolen og det holdes en kjempestor festival som heter Durga
Puja. Kan ikke tro at enda en måned snart er forbi, før jeg vet ordet av det sitter jeg vel på flyet mot Norge! 1/3 av oppholdet her har allerede rast forbi! Når ser hvor utrolig fort tiden går får hver dag større verdi. Jeg vil få noe ut av hver eneste dag her i India, seize the day, leave no stone unturned, don't count the days, make the days count! Derfor vil jeg ikke kaste bort mer tid på pc'en, jeg har diem å karpe!
Hei Miriam. Når du kommer hjem skal du få gå i olabukse på julekvelden om du så vil. Hilsen onkel Geir Ole
SvarSlett