IKKE FORSØK DEG PÅ SAMMENLIGNINGER. INDIA ER ANNERLEDES

India er et utrolig land. Det ligner ikke på noe jeg har vært borti før, og tanken på at mennesker som bor på samme jord, bare et døgns reise unna hverandre, kan leve så ekstremt forskjellige liv er uvirkelig. Og da snakker jeg ikke om bare rik/fattig, men hvordan hele samfunnet er bygd opp. Verdier, måter å tenke på, språk og kommunikasjon, vaner, religion... Jeg vil faktisk si at India er en motsetning til Norge. Når de tenker en ting, tenker vi det andre. Alt som foregår rundt oss er opp-ned-bak-fram i forhold til det som vi er vant med. Det merkes veldig godt i det daglige livet vi lever her i India i møte med alle de menneskene vi forholder oss til hver dag, på skole/jobb, på gata, i huset hvor vi bor eller på butikken. Vi er vant til det norske systemet som er enkelt, effektivt og tilrettelagt. Det er det ikke her. Det er lett å bli frustrert, stresset og oppgitt over alt som gjøres her og som vi med våre øyne ser på som upraktisk, energikrevende, ulogisk, tidkrevende, unødvendig og rett og slett ganske teit.

Ta trafikken foreksempel. Her er det ingen som følger trafikkreglene, alle bare kjører på. Det som en eneste stor lapskaus av biler, motorsykler, kuer, tuktukker, fotgjengere, sykkel- og løpetaxier. Det ender jo med en evig kø. Alle tuter og roper og slår i panserene på hverandre. ’’Drink and drive’’ er en egen sport. Hvis du hører godt etter kan du høre en ambulansesirene som drukner i den konstante tutingen av bilene rundt. Hjelm har nylig blitt påbudt når du kjører motorskykkel, men dette gjelder kun menn. Kvinner, barn og sikher med turban slipper. Og antall mennesker du kan få på en motorsykkel er det ikke satt noen grenser for. Trafikkpolitiet står å snakker i mobiltelefonen eller tar seg en powernap langs veikanten. Hvert år dør det over 120 000 indere i trafikken til sammenligning med Norge som mistet 170 liv grunnet trafikkulykker i 2011. Tenk hvis bilistene hadde holdt seg i kjørefeltet, kjørt i riktig kjøreretning, stoppet på rødt lys, brukt bilbelte og kjørt uten promille. Det hadde spart landet for mange dødsfall og mange timer stående fast i kø.

Bilde: http://internationalesommeruni.wordpress.com/2011/05/20/noise-pollution-in-india/

Men det er ikke bare bilene som står i kø i India. Nå skal du få bli med på en aldri så liten handletur. Du skal egentlig bare en kjapp tur innom Shopper Stop (type smart club) for å kjøpe en liten ting, en tannbørste for eksempel, men hvis du tror det bare er å gå inn, finne tannbørsten, betale og gå ut tar du grundig feil. 

(jeg utfordrer deg til å telle antall køer i løpet av handleturen)

Først må vi jo selvfølgelig stelle oss i kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen så vi kommer oss inn på kjøpesenteret hvor Shopper Stop ligger. Her er det nøye gransking av vekser og lommer . Når vi kommer til Shopper Stop må vi stelle oss i kø for å levere fra oss alle vesker/bager/poser som vi måtte ha med oss. Du får meg deg en nummerert plastbit, denne må du ta vare på. Så gjelder det å finne varen du skal ha. Ja, det er stort og det er umulig å finne noe hvis du ikke vet hvor det er, men hva enn du gjør; Ikke spør personalet om hjelp! Du blir sendt fra 1.etasje til 3.etasje, men i 3.etasje sier de at det du skal ha finnes i 2. etasje, men der får du beskjed om at det du er på jakt etter kun finnes i 1.etasje. Tilbake i 1.etasje sier de at du at du må spørre i informasjonskassen i 5. etasje, og de kan informere deg om at varen er utsolgt. Det er den sjelden. Leter du lenge nok så finner du det du skal ha, det lover jeg! (Men jeg kan desverre ikke love deg at du rekker avtalen du har senere i kveld for du må nok bli der en stund..) Når du endelig har varen, kan du vel bare ta den med til kassa, betale og gå, eller hva? Tro om igjen. Varen må du ta med i køen som peker mot en kasse hvor du skal registrere at det er denne varen du skal kjøpe. Du må legge fra deg varen der i bytte med en kvittering som sier hva det er og hvor mye du skal betale. Denne kvitteringen tar du med til en helt ny kasse, gjerne en etasje eller to over der du er nå. Ja, da er det er det bare å stelle seg i kø igjen og tolmodig vente på din tur til å betale. Når du har betalt får du en ny kvittering som du tar med tilbake til kassen hvor du registrerte varen din, og ganske riktig; det er kø. Når du endelig kommer fram viser du fram kvitteringen for at du har betalt for varen din og du får varen med deg. Men du er ikke ferdig enda. Nå gjelder det å finne køen som vil ta deg med til kassen hvor du leverte inn vesken og posene dine. Når du endelig har fått de med deg, må du stelle deg i køen som går ut av butikken. Nå håper jeg virkelig at du har husket å beholde kvitteringen for at du har betalt, for denne må du vise fram til security ved utgangen som bevis for at du ikke har tatt med deg mer enn du har betalt for. Så gjenstår det bare å komme seg ut av hele senteret og det er ikke uvanlig at det er en aldri så liten sikkerhetskontroll på vei ut av hele senteret også, i tilfelle noen skulle ha klart å lure med seg noe likevel. Kvittering for det du har kjøpt er kjekt å ha her også.

 Jeg har bare en ting å si; This is India.

 Åh, jeg kan bli så frustrert og utålmodig i blant! Alt, og da mener jeg A-L-T, tar tid. Ingenting er easy going. Hvordan klarer disse menneskene å leve sånn som dette? Blir de ikke gale??

Svaret er at jo, det blir de faktisk. De er oppgitte over systemene og klager stadig over ledelsen. Selv de rikeste har ikke grunnleggende behov. Det er mangel på godt helsevesen, og selvom de kan betale seg inn på det meste, er det vanskelig å betale for noe som ikke finns. Millioner av mennesker lever under fattigdomsgrensen, korrupsjon er et kjempeproblem, det er mangel på utdanning, det fins ikke søpplekasser noen steder så søpla flyter rundt og veier, broer og bygninger står halvferdige overalt. Det er et problem på alle områder. Ikke rart de blir lei!

Men samtidig så vet de jo ikke om noe annet.”Effektivt”, ”planlagt” og ”i orden” er ord de ikke kjenner til. Og for oss som har fått Norges enkle, kjappe og praktiske systemer banket inn både i kropp og sjel så er det ikke bare-bare å skulle overleve i det indiske samfunnet. Senest for to dager siden skulle vi få fikset en bedre internett-løsning i leiligheten, og bare det å få instalert Wi-Fi krevde først tre menn som møtte opp i leiligheten (selvfølgelig ikke til den tiden som var avtalt..) som måtte sitte noen timer for så å ringe to menn til. Fem menn holdt altså på i leiligheten vår i flere timer for å fikse dette enkle problemet. Og da de endelig hadde gått og vi fikk satt oss ned for å prøve ut internett så fungerte det selvfølgelig ikke..

Noen ganger, når jeg bare ikke orker mer, så tar jeg med meg kameraet mitt ut i gatene her og later som om jeg er turist. Det er så deilig! Jeg åpner liksom øynene på en helt annen måte og jeg kan bare observere Kolkata og  det indiske samfunnet  -uten å måtte forholde meg til det!

Men så er det jo akkurat det som er så flott også da, at vi faktisk må forholde oss til at dette. Det at vi får den indiske kulturen under huden og virkelig får bli kjent med dette landet. Og selvom det er veldig frusterende, utfordrene og krevende så er det også utrolig lærerikt og spennende!

Indira Gandhi sa en gang:

”Hvis du skal forstå noe av India må du tømme sinnet ditt for alle forutinntatte holdninger. Ikke forsøk deg på sammenligninger. India er annerledes”

Det kan ikke sies bedre!