I morgen er første skoledag for meg her i India. Jeg er veldig spent og gleder meg og gruer meg på en gang! Ettersom vi flyttet endel da jeg var yngre har jeg endel erfaring med å begynne på ny skole, i løpet av mine foreløpige tolv år med skolegang har begynt på ny skole med ny klasse fem ganger, CIS blir altså den sjette i rekka! Jeg har besøkt skolen et par ganger tidligere både for å snakke med en rådgiver om fagene jeg skulle velge og for å ta en eksamen for å teste mitt faglige nivå. Men jeg føler ikke at jeg har noe særlig peiling på hva jeg går til fordet! Jeg gleder meg til å få en hverdag her og treffe folk på min alder! Jeg har inntrykk av at skolesystemet er veldig strengt og at det forventes mye faglig. Jeg er innstilt på å jobbe godt på skolen her, men likevel så må jeg ta igjen en god del fag når jeg kommer tilbake til Norge for å få generell studiekompetanse. Derfor blir ikke karakterene jeg får her så viktige at det er nødvendig å brenne seg helt ut på lekser og skolearbeid!
Selvom CIS er en internasjonal skole så er flertallet av elevene fra India. Det er en veldig god skole, så de inderne som har råd vil gjerne sende barna sine der for her i India er god utdanning mer verdt enn noen andre steder! Noe av det jeg har sett på som "tryggest" ved å begynne på en internasjonal skole er nettopp at elevene er fra forskjellige land med forskjellige kulturer og verdier. Dermed vil ikke jeg bli veldig sær og annerledes fordi alle er det også! Det vil være mer forståelig med "kulturkræsj" fordi alle har forskjellige vaner og måter å tenke på. Men denne tryggheten forsvinner jo hvis alle er født og oppvokst i Kolkata, da blir jeg den sære, rare likevel! Men samtidig har jeg ikke lyst til å havne i en klasse med masse vestlige heller, jeg er jo veldig gira på å lære så mye som mulig om den indiske kulturen når jeg først er her!
Som sagt har jeg inntrykk av at skolen er ganske streng, og det hjalp ikke akkurat å lese regelboka som Peter fikk med seg hjem etter sin første skoledag. Det var en god del punkter over ting som var forbudt/påbudt som er så uvant for meg og som jeg aldri ville tenkt at var nyttig regler ellers! Jeg respekterer absolutt alle reglene og jeg forstår tanken bak de fleste av de, men jeg er jo redd for å glemme meg eller virke respektløs ovenfor reglene fordi jeg rett og slett ikke tenker på de som så veldig farlig. En av tingene som jeg først syns var litt vanskelig å vende meg til tanken på var listen over "dresscodes" altså hva jeg må gå i og hva jeg ikke får lov til å gå i. Det høres sikkert superdumt ut, men jeg ble litt motløs når jeg leste noen av punktene rett og slett fordi jeg føler at endel av punktene "er meg" og at jeg ikke får være meg selv når jeg blir satt innenfor disse rammene som skolen har satt. Blant annet er det ikke lov til å gå med neglelakk, noe jeg har gått med hver eneste dag i flere år. Jeg får ikke lov til å gå med løst hår, som er det jeg alltid har følt meg mest komfortabel med, og det er heller ikke lov til å sminke seg som er noe jeg gjør fordi det får meg til å føle meg mer vel. Etter å ha lest alle punktene tenkte jeg jo at de kom til å ta fra meg en del av den jeg er! Jeg ser jo nå hvor godt jeg har hatt det på norsk skole! Men det er klart at jeg ser det jo i et større bildet og jeg tenker at jeg heller må prøve å finne min egen vri på punktene så jeg fortsatt kan føle meg som meg selv samtidig som jeg holder meg innenfor reglene som er satt. Det å dekke til skuldre og knær gjelder like mye på skolen som det gjør ute på gata. Det syns jeg også var litt vanskelig i starten, nettopp fordi jeg ikke kunne ta på meg det jeg følte meg vel i, men måtte følge de kleskodene som gjelder. Jeg har jo blitt mye mer komfortabel med det bare i løpet av disse ukene jeg har vært her og jeg har begynt å finne min egen stil innenfor det som er greit, det tar bare litt tid. Og jeg tror absolutt jeg skal klare det på skolen også! Det er jo ikke sånn at jeg bare kan føle meg bra hvis jeg har på meg singlett, neglelakk og masse sminke, men jeg trenger å bruke litt tid på å finne klær jeg kan føle meg vel i (og som går ann å ha i denne varmen!) som passer til kriteriene fra skolen. Jeg kan gå med blank neglelakk, finne en måte å sette opp håret på og det er jo superdeilig å gå uten sminke!
Så i morgen er altså den store dagen, jeg lover å holde dere oppdatert! :)
Jeg vil også bare si tusen takk for at dere følger med på bloggen, det er veldig stas!
Jeg er fortsatt veldig fersk i bloggerverden og jeg jobber fortsatt for å finne min egen skrivestil og måte å blogge på. Jeg har bevisst valgt å bruke bloggen litt som en dagbok. Det gjør at noen av innleggene kan bli ganske personlige, jeg skriver både om alt det som er bra og om det som jeg syns er vanskelig med å få en hverdag i en helt annen verden enn det jeg har vært vant med tidligere. Jeg har lyst til å kunne se tilbake på bloggen om noen år og huske hvordan jeg opplevde det å reise bort så langt og så lenge. Jeg prøver å finne balansen mellom det å skrive om hverdagen her i India og å skrive litt mer kulturelle innlegg. Jeg liker at bloggen ikke blir for "tung" men at jeg skriver om det som skjer i det daglige livet vårt også. Bloggen er jo laget for at venner og familie skal følge nettopp hverdagen vår her! Men det er klart at når man lever så tett på en kultur som er så spesiell og utrolig som den vi lever i her så blir det kulturelle og de erfaringene og opplevelsene vi får en utrolig viktig del av bloggen!
Selvom CIS er en internasjonal skole så er flertallet av elevene fra India. Det er en veldig god skole, så de inderne som har råd vil gjerne sende barna sine der for her i India er god utdanning mer verdt enn noen andre steder! Noe av det jeg har sett på som "tryggest" ved å begynne på en internasjonal skole er nettopp at elevene er fra forskjellige land med forskjellige kulturer og verdier. Dermed vil ikke jeg bli veldig sær og annerledes fordi alle er det også! Det vil være mer forståelig med "kulturkræsj" fordi alle har forskjellige vaner og måter å tenke på. Men denne tryggheten forsvinner jo hvis alle er født og oppvokst i Kolkata, da blir jeg den sære, rare likevel! Men samtidig har jeg ikke lyst til å havne i en klasse med masse vestlige heller, jeg er jo veldig gira på å lære så mye som mulig om den indiske kulturen når jeg først er her!
Som sagt har jeg inntrykk av at skolen er ganske streng, og det hjalp ikke akkurat å lese regelboka som Peter fikk med seg hjem etter sin første skoledag. Det var en god del punkter over ting som var forbudt/påbudt som er så uvant for meg og som jeg aldri ville tenkt at var nyttig regler ellers! Jeg respekterer absolutt alle reglene og jeg forstår tanken bak de fleste av de, men jeg er jo redd for å glemme meg eller virke respektløs ovenfor reglene fordi jeg rett og slett ikke tenker på de som så veldig farlig. En av tingene som jeg først syns var litt vanskelig å vende meg til tanken på var listen over "dresscodes" altså hva jeg må gå i og hva jeg ikke får lov til å gå i. Det høres sikkert superdumt ut, men jeg ble litt motløs når jeg leste noen av punktene rett og slett fordi jeg føler at endel av punktene "er meg" og at jeg ikke får være meg selv når jeg blir satt innenfor disse rammene som skolen har satt. Blant annet er det ikke lov til å gå med neglelakk, noe jeg har gått med hver eneste dag i flere år. Jeg får ikke lov til å gå med løst hår, som er det jeg alltid har følt meg mest komfortabel med, og det er heller ikke lov til å sminke seg som er noe jeg gjør fordi det får meg til å føle meg mer vel. Etter å ha lest alle punktene tenkte jeg jo at de kom til å ta fra meg en del av den jeg er! Jeg ser jo nå hvor godt jeg har hatt det på norsk skole! Men det er klart at jeg ser det jo i et større bildet og jeg tenker at jeg heller må prøve å finne min egen vri på punktene så jeg fortsatt kan føle meg som meg selv samtidig som jeg holder meg innenfor reglene som er satt. Det å dekke til skuldre og knær gjelder like mye på skolen som det gjør ute på gata. Det syns jeg også var litt vanskelig i starten, nettopp fordi jeg ikke kunne ta på meg det jeg følte meg vel i, men måtte følge de kleskodene som gjelder. Jeg har jo blitt mye mer komfortabel med det bare i løpet av disse ukene jeg har vært her og jeg har begynt å finne min egen stil innenfor det som er greit, det tar bare litt tid. Og jeg tror absolutt jeg skal klare det på skolen også! Det er jo ikke sånn at jeg bare kan føle meg bra hvis jeg har på meg singlett, neglelakk og masse sminke, men jeg trenger å bruke litt tid på å finne klær jeg kan føle meg vel i (og som går ann å ha i denne varmen!) som passer til kriteriene fra skolen. Jeg kan gå med blank neglelakk, finne en måte å sette opp håret på og det er jo superdeilig å gå uten sminke!
Så i morgen er altså den store dagen, jeg lover å holde dere oppdatert! :)
Jeg vil også bare si tusen takk for at dere følger med på bloggen, det er veldig stas!
Jeg er fortsatt veldig fersk i bloggerverden og jeg jobber fortsatt for å finne min egen skrivestil og måte å blogge på. Jeg har bevisst valgt å bruke bloggen litt som en dagbok. Det gjør at noen av innleggene kan bli ganske personlige, jeg skriver både om alt det som er bra og om det som jeg syns er vanskelig med å få en hverdag i en helt annen verden enn det jeg har vært vant med tidligere. Jeg har lyst til å kunne se tilbake på bloggen om noen år og huske hvordan jeg opplevde det å reise bort så langt og så lenge. Jeg prøver å finne balansen mellom det å skrive om hverdagen her i India og å skrive litt mer kulturelle innlegg. Jeg liker at bloggen ikke blir for "tung" men at jeg skriver om det som skjer i det daglige livet vårt også. Bloggen er jo laget for at venner og familie skal følge nettopp hverdagen vår her! Men det er klart at når man lever så tett på en kultur som er så spesiell og utrolig som den vi lever i her så blir det kulturelle og de erfaringene og opplevelsene vi får en utrolig viktig del av bloggen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar