SO FAR, NOT SO GOOD

Hei på dere!

Her er dagene uuutrolig lange! Jeg har vært på skolen hver dag og som overskriften kanskje avslører så har jeg ikke funnet meg helt til rette enda. Jeg syns det er vanskelig å følge med i timene. At det foregår på engelsk er en ting, men når det er indisk-engelsk så øker vanskelighetsgraden en smule... Det er u-m-u-l-i-g å få med seg det lærern sier eller hva de andre elevene sier, jeg sitter som et levende spørsmålstegn og må jo virke dum som et brød! Jeg har ikke fått så god kontakt med noen enda, folk virker mer nysgjerrige enn interesserte i å bli kjent med meg. Folk kommer bort hele tiden og spør hvor jeg er fra og når jeg sier at jeg er fra Norge sier alle "oh wow, you must be so rich!". Det er jo ikke akkurat det jeg vil at alle skal tro om meg.. Dessuten er nok de mye rikere her enn det vi er hjemme i Norge, de som går på CIS er jo blant de rikeste i byen her. Tilbakemelding nr 2 jeg alltid får er om ikke jeg er veldig varm. Og det er jeg jo.  Så de gangene jeg har noen å snakke med er det fordi noen kommer bort for å stille masse spørsmål om isbjørner og nordlys (og helt ærlig så kan jeg ikke noe særlig om noen av de...). En annen ting er at de stiller spørsmål som ikke har noen sammenheng med det vi snakker om. Et flott eksempel er da jeg tenkte at jeg skulle legge saken i egne hender og prøve å bli kjent med noen. Jeg gikk bort til en jentegjeng jeg kjente igjen fra klassen og vi begynte å prate om litt av hvert og jeg følte at jeg klarte å presentere meg som den jeg er og ikke bare som "jenta fra landet med penger og isbjørner". Jeg fortalte at jeg er glad i å trene og vi snakket litt om hvilke aktiviteter de forskjellige drev med. Så var det en av jentene som lurte på om jeg kunne aerobic og om jeg eventuelt kunne lærer henne litt. Jeg vet jo hva det går ut på så jeg tenkte at hvis dette er muligheten min for å komme litt tettere på noen så må jeg ta den! Jeg er vel ikke den beste aerobicinstruktøren å få tak på, men jeg kan da holde rytmen til en fengende sang og jeg har jo sett på noen av øvelsene de gjør når jeg har spionert på aerobictimene på SATS. Så vi avtalte å møtes i en felles fritime og gå gjennom litt aerobic.

Trodde jeg hvertfall.

Så jeg møtte opp i håp om å få en ny venn og kanskje en treningskamerat og satte i gang å hoppe og sprette før hun fikk forklart at hun ikke var ute etter å lære aerobic, men arabisk! Jeg kjenner magen vrir seg av flauhet bare når jeg sitter her og skriver. Og siden mine ferdigheter i arabisk er heller dårlige så ble det et ganske kort vennskap. Men vi snakket jo om trening, hvorfor i alle dager ville hun spørre meg om jeg kunne arabisk???

Så sånn går dagene, jeg føler jeg dummer meg ut hele tiden! (selvom aerobic-hendelsen fort havnet på toppen av (den altfor lange) listen over lignende situasjoner som jeg stadig vekk havner i..) Jeg skjønner ikke hva folk sier og de må gjenta det 5-6 ganger før jeg tilslutt gir opp og bare smiler og nikker og later som jeg forstår. Det værste er at lærerne alltid spør meg om å svare på spørsmål eller om å lese høyt fordi jeg alltid sitter alene bak og sier så lite jeg bare kan. De mener det nok hyggelig og prøver å inkludere meg i klassen, men det føles helt forferdelig! 

En ting jeg faktisk har klart å plukke opp er at alle elevene har med seg en liten stein eller en annen liten tung gjenstand med seg hver dag. Det er fordi det er så mange vifter i taket i klasserommene at arkene flyr hit og dit hvis man ikke har noe å legge oppå. De to første dagene så brukte jeg skoletimene på å løpe etter arkene mine inne i klasserommet.

Men jeg ville ikke gi opp og bestemte meg i går for å melde meg på noen av skoleidrettslagene for å kanskje bli kjent med noen der og i tillegg få være litt i aktivetet. Det er jo ikke en dårlig kombinasjon! Så jeg fylte meg selv med nytt mot og fylte ut påmeldingsskjemaet for skolens swimming team og cricket team. Men da jeg spurte de andre i klassen hva de hadde tenkt å melde seg på fikk jeg vite at skoleaktivitetene var det teiteste man kunne melde seg på og det var bare 10-åringer som var der og vi i AS-level var visst altfor store og kule for å være med på noe sånt! Så da gikk påmeldingsskjemaet i søpla og enda et punkt ble strøket av mulige-måter-å-få-indiske-venner-på-lista mi!

Av annet å nevne er at vi har fått to stk onkel på besøk! Onkel Brynjar og onkel Manuel kom på tirsdag og skal være her i 5 uker! Så da skjer det mye gøy etter skoletid hvertfall =)

Tross et litt mindre hyggelig innlegg har jeg det veldig bra! Jeg prøver å lære av alt og selvom jeg gir litt opp av og til, så har jeg troa på at det løser seg tilsutt!

Blir desverre litt dårlig med bilder denne gangen, litt kjedelig med bilder av meg sittende alene på do og spise matpakka... Men jeg har hvertfall dette rikshaw-bildet å by på:

 I morgen er en ny dag med nye muligheter! Hvem vet, kanskje morgendagen blir kjempebra?
-og hvis ikke så er det helg etterpå =)