Hei på dere!

Nå er det bare litt over en uke til Marie skal hjem etter 7 måneder her i Kolkata (sykt!) så hver dag er dyrebar. Vi bestemte oss derfor at for å få mest ut av dagen så måtte vi stå opp tidlig å komme oss ut! Peter skulle jo til skolen og veien dit er så utrolig spennende så vi tok med oss kameraene våre og knipset i vei. Å kjøre bil er en av de morsomste og mest spennende vi gjør her for det er så mye å se på! I en av gatene gikk jeg og Marie ut av bilen for å få ta skikkelige bilder og folk samlet seg rundt oss som mygg rundt bålet. Folk vinket, lo, pekte og ropte, damene smilte og pekte på ting de ville at vi skulle ta bilde av, barna var nysgjerrige og hoppet rundt oss, mennene vred nakkene rundt og alle lurte på hva i all verden to blekansikter gjorde i det området. Alle ville bli tatt bilde av og de stilte seg opp med grønnsaker, tekopper, holdt fram barna sine viste fram butikken sin. Og da vi hadde knipset kom de løpende for å se på bildet og for å takke for at vi tok bilder av de. Det er så gøy å bare tusle rundt i smågater for man får så god kontakt med de som bor der! En mann kom bort til oss og ville så gjerne invitere oss hjem til seg for å vise oss tempelet sitt. Det kunne vi jo ikke si nei til! Han bodde i et lite skur hvor han oppover den ene veggen hadde hengt gudebilder, plakater, røkelse, blomster og mat til offring. Han hadde også en stabel med bøker om Vishnu og Krishna som han ville at vi skulle lese fra. I en seng lå en gammel, hjertesyk kvinne og mumlet for seg selv ”Krishna, Hare Krishna, Hare Rama, Hare Krishna”. Det er en gammel tradisjon og rope på guden Krishna for å få blir renset fra synd. Jeg har den siste måneden lest boken India, stevnemøte med skjebnen av Torbjørn Færøvik (anbefales!!) og der har han skrevet litt om denne tradisjonen:

”I hvert eneste tempel sitter skarer av forhutlede enker på steingulvet og roper på Krishna, og jo flere ganger de nevner hans navn, desto bedre. For å holde orden på tellingen har de utstyrt seg med hvert sitt kjede bestående av 108 perler av tre. Etter hvert rop på ”Hare Krishna” flytter de pekefingeren til en ny perle. Målet er å si gudens navn 6912 ganger, slik at de blir renset for all synd –den dagen.  (...) Der inne i tempelet, på et stort steingulv, sitter et hundretalls enker og roper på Krishna: Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna, Krishna, Hare, Hare, Hare Rama, Hare Rama,Rama, Rama, Hare, Hare”

 Kvinnen på sengen bruker sine siste dager på å rope på Krishna for å bli renset fra all synd så hun får god karma så det neste livet blir godt. Om hun klarer å rope på Krishna 6912 iløpet av dagen vet jeg ikke, men hun begynte hvertfall bra i dag tidlig. Vi gikk videre og overalt samlet folk seg rundt oss og ville bli tatt bilde av. De snakket stort sett bengali og de få gangene vi skjønte hva de sa eller kunne si noe på bengali selv ble de helt ville! Vi er nok blitt den store snakkisen i gata for en måned fremover. –Minst!

Har tatt masse bilder, sjekk fotoalbumet!

Nå er vi allerede i midten av oktober, det er skummelt hvor fort tiden går! Som sagt reiser Marie til Norge om bare 10 dager og en ny sykepleier, Kristin, kommer for å overta. I tillegg får vi besøk av mormor og morfar i morgen som skal være her over Durga Puja som er en kjempefestival som begynner nå. Skal skrive om den litt senere! Ha en fin helg alle sammen!

Mannen som tok oss med hjem til tempelet sitt.
Han mente at det var "unnecessary" å bli tatt bilde av,
men jeg fikk et bilde av han da han viste veien til huset!

Alteret i stua. Han tilba i hovedsak guden Vishnu som er guden i midten på den øverste plakaten