Da er jeg tilbake i Kolkata igjen etter to uker på reise.
Fra Hampi var det en altfor lang togtur til Goa. Men selvom timene var mange og toget ikke akkurat var av høyeste kvalitet, var turen langt fra kjedelig. Det er så mye spennende å se på når man kjører i India, storbyer, landsbyer, jordområder, templer, fjell, mennesker og dyr. Heller ikke inne på toget var det mye tid til å kjede seg, for hele tiden løp det menn gjennom toget og prøvde å selge mat, drikke og forskjellige ting. "Chaicoppie-chaicoppie" ble ropt om og om igjen gjennom hele turen. (de solgte altså chai-te og kaffe.) Også lassi, samosa, idli, rooti og dal var å få tak på. Vi måtte desverre takke nei til alt, dere kan jo tenke dere hva slags forhold den maten var laget under.
Slitne, men glade, kom i fram til Goa. Late dager på Sunset Beach med mye sol og god mat var midt i blinken for oss. Etter fire dager var planen å reise nordover til Mumbai, men det var noe feil med billetten vår, så vi måtte bli en ekstra dag i Goa. Det gjorde ingen verdens ting, da fikk vi også feiret mammas bursdag på stranda istedenfor på et trangt nattog.
Det ble buss til Mumbai på mandag kveld, og vi kom fram tidlig tirsdag morgen. Jeg har gledet meg lenge til å besøke Mumbai, jeg har hørt så mye om byen og alle bøker og filmer jeg noen gang har lest/sett om India har foregått her. Vi fikk en dag mindre enn planlagt, men det var nok til å få følelsen av å oppleve Mumbai. Vi kjørte rundt i byen å prøvde å rekke gjennom alt som må rekkes gjennom når man er i Mumbai. Vi så Gateway of India, kjørte gjennom bollywoodområdet og fikk se huset til Shahrukh Khan (Indias svar på Johnny Depp), prøvde å spise lunsj på Leopold Café, men som desverre var stengt, og vi var innom deler av Asias største slum, Dharavi (deler av Slumdog Millionaire er spilt inn her). Den ligger ved flyplassen, og jeg husker da vi mellomlandet i Mumbai når vi skulle til Goa i desember at vi så kilometer på kilometer med blikktak.
Ellers prøvde vi bare å få et inntrykk av byen vi har hørt så mye om. Mumbai er en ganske mye større by enn Kolkata med renere luft og lettere trafikk.Det var tydelig at de var mer vandt med turister i Mumbai enn i Kolkata (hvor det ikke finnes en eneste en). Byen er mye mer moderne og mer utviklet enn Indias andre storbyer og bygningene, menneskene og hele stemningen røpte at Mumbai er en velstående by. Men Mumbai er også kontrastenes by og side om side med de rikeste bollywoodstjernene står de fattigste av de fattigste. Det var hardt å se, men det er en viktig del av virkeligheten i India.
Jeg håper jeg kan reise tilbake til Mumbai en gang hvor jeg har litt mer tid til å bli kjent med byen.
Nå er jeg som sagt tilbake i Kolkata og har så smått begynt å forberede meg på hjemreise. Det er ikke mange dager igjen, og alt jeg har lyst til å gjøre i Kolkata før jeg flytter til Norge må jeg gjøre denne helga, for neste uke reiser jeg til Bangladesh!
Håper dere har det bra!
Fra Hampi var det en altfor lang togtur til Goa. Men selvom timene var mange og toget ikke akkurat var av høyeste kvalitet, var turen langt fra kjedelig. Det er så mye spennende å se på når man kjører i India, storbyer, landsbyer, jordområder, templer, fjell, mennesker og dyr. Heller ikke inne på toget var det mye tid til å kjede seg, for hele tiden løp det menn gjennom toget og prøvde å selge mat, drikke og forskjellige ting. "Chaicoppie-chaicoppie" ble ropt om og om igjen gjennom hele turen. (de solgte altså chai-te og kaffe.) Også lassi, samosa, idli, rooti og dal var å få tak på. Vi måtte desverre takke nei til alt, dere kan jo tenke dere hva slags forhold den maten var laget under.
Slitne, men glade, kom i fram til Goa. Late dager på Sunset Beach med mye sol og god mat var midt i blinken for oss. Etter fire dager var planen å reise nordover til Mumbai, men det var noe feil med billetten vår, så vi måtte bli en ekstra dag i Goa. Det gjorde ingen verdens ting, da fikk vi også feiret mammas bursdag på stranda istedenfor på et trangt nattog.
 |
| Ikke uten grunn at stranda heter Sunset Beach |
Det ble buss til Mumbai på mandag kveld, og vi kom fram tidlig tirsdag morgen. Jeg har gledet meg lenge til å besøke Mumbai, jeg har hørt så mye om byen og alle bøker og filmer jeg noen gang har lest/sett om India har foregått her. Vi fikk en dag mindre enn planlagt, men det var nok til å få følelsen av å oppleve Mumbai. Vi kjørte rundt i byen å prøvde å rekke gjennom alt som må rekkes gjennom når man er i Mumbai. Vi så Gateway of India, kjørte gjennom bollywoodområdet og fikk se huset til Shahrukh Khan (Indias svar på Johnny Depp), prøvde å spise lunsj på Leopold Café, men som desverre var stengt, og vi var innom deler av Asias største slum, Dharavi (deler av Slumdog Millionaire er spilt inn her). Den ligger ved flyplassen, og jeg husker da vi mellomlandet i Mumbai når vi skulle til Goa i desember at vi så kilometer på kilometer med blikktak.
 |
| Starstruck foran Shahrukh Khans hus |
 |
| Gateway of India |
Ellers prøvde vi bare å få et inntrykk av byen vi har hørt så mye om. Mumbai er en ganske mye større by enn Kolkata med renere luft og lettere trafikk.Det var tydelig at de var mer vandt med turister i Mumbai enn i Kolkata (hvor det ikke finnes en eneste en). Byen er mye mer moderne og mer utviklet enn Indias andre storbyer og bygningene, menneskene og hele stemningen røpte at Mumbai er en velstående by. Men Mumbai er også kontrastenes by og side om side med de rikeste bollywoodstjernene står de fattigste av de fattigste. Det var hardt å se, men det er en viktig del av virkeligheten i India.
Jeg håper jeg kan reise tilbake til Mumbai en gang hvor jeg har litt mer tid til å bli kjent med byen.
Nå er jeg som sagt tilbake i Kolkata og har så smått begynt å forberede meg på hjemreise. Det er ikke mange dager igjen, og alt jeg har lyst til å gjøre i Kolkata før jeg flytter til Norge må jeg gjøre denne helga, for neste uke reiser jeg til Bangladesh!
Håper dere har det bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar