EN UKE IGJEN

Det begynte som måneder, så ble det uker, og nå er det kun dager igjen før jeg flytter fra India. Det er ikke til å tro. En uke?? Kalenderen har talt, og det ser ikke ut som om den kommer til å skifte mening. Og siden jeg reiser til Dhaka på tirsdag så har jeg faktisk bare fire dager igjen i Kolkata. Jeg kjenner magen vrir seg av tanken. Jeg gleder meg jo til å komme tilbake til Norge, men det har liksom vært så greit å tenke at hjemreise er snart, og ikke at det er nå. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si.

Så nå gjelder det å gjøre alt jeg ikke har fått gjort i Kolkata før jeg reiser. Både igår og idag har jeg hatt tett program og løpt fra sted til sted bare for å få gjort unna ting jeg har tenkt hele året at jeg har villet gjøre, men ikke har fått gjort. I går tok Deepal meg med på et marked hvor alle de forskjellige statene i India var representert. Som jeg har beskrevet tidligere er hver stat som forskjellige land, med sitt eget språk, egen mat, egne drakter og egen kultur. Det var veldig gøy å se disse forskjellene mens vi gikk fra butikk til butikk og fra stat til stat og smakte forskjellig mat, hørte på forskjellig musikk og prøvde forskjellige klær. Veldig grei måte å reise gjennom India på!

Etterpå dro vi videre til Sudder street som er den gata hvor (de få) turistene i Kolkata er i. Her er det små butikker, en god del hoteller og gjestehus, litt restauranter og generelt mye indisk liv. Jeg har hele tiden tenkt at hit kommer jeg jo selvfølgelig i løpet av året, og derfor har jeg ikke stresset med det. Men plutselig har året gått, så nå var det på tide å komme seg dit. Vi tuslet litt rundt, var innom noen butikker og spiste sjokoladebananpannekaker på Blue Sky, en restaurant som i følge Lonely Planet er en must visit. (og jeg er enig!)

Fra Sudder street dro vi til Hooghly river (avstikkern fra Ganges som renner gjennom byen) og tok en tur med elvebåt i solnedgangen. Sett bort i fra at vannet ikke er direkte rent, var det en veldig fin tur og det er noe jeg har tenkt hele året at jeg har hatt lyst til å gjøre. Check!

På kvelden dro jeg og Deepal ut for å møte Oliver og Moritz, de tyske guttene jeg har blitt kjent med. Vi møtte på endel andre europeere også som vi dro videre med, og det ble en veldig hyggelig kveld!

Også dagen idag har gått med til å sette kyss på må-gjøre-før-jeg-drar-lista. Jeg har vært rundt på et par markeder, tatt metroen, jeg kjøpte en stor klase med bananer som jeg tok med til område hvor det mange sultne gatebarn,  og jeg drakk chai på en gatecafé. Jeg var også en tur hos skomakern på gatehjørnet og fikk fikset mine høyt elskede sko. De har vært gjennom mye dette året, alt fra søppelfjell og ufine toaletter til strandturer og tempeltrapper, og det har satt sine spor. De måtte lappes, limes, sys og pusses, og jeg ble så fornøyd med resultatet at jeg betalte mannen hele ti kroner, som var nesten det dobbelte av hva han sa han skulle ha.

Siden jeg ikke er hjemme neste uke må største delen av pakkingen gjøres unna denne helgen. Det er både rart, trist og spennende å pakke ned livet mitt her og jeg føler mye av det samme nå som jeg gjorde før jeg reiste til India. Det føles nesten uvirkelig å ikke skulle bo her lengre og jeg vet at selvom jeg kommer til å reise mye til India senere i livet, så vil det aldri bli det samme som å bo her.

Men det føles veldig riktig å skulle ta farvell med India nå, og jeg kjenner at det skal bli godt å komme hjem.
Norge, vi ses snart!