MAT I INDIA

Før vi reise til India var maten noe av det jeg gledet meg mest til. Indisk mat er jo så utrolig godt! Og det syns jeg fortsatt, men det skal sies at mat har vært en av de større utfordringene vi har møtt på her. De første ukene var jeg veldig begeistret over tanken på at jeg fikk spise så mye god mat. Men jeg oppdaget raskt at det ikke var helt slik som jeg hadde forventet. Et stikkord som gjelder for all indisk mat er spicy. De første månedene måtte jeg nesten ha med et håndkle når vi skulle ut å spise da det rant fra både panne, nese og øyne (det er ikke uten grunn at bloggen heter kuer og krydder). Men det er utrolig hva man venner seg til, og nå skal det mye til før jeg reagerer på at maten er sterk.

Og selvom maten vi spiser smaker godt, så tok det ikke mange månedene før jeg var lei. Som nordmenn er vi jo opptatt av en sunt og variert kosthold, men det har vært vanskelig å få til her. Det er variasjonsmuligheter, men det er mer av typen "i dag tar vi jasminris istedenfor basmatiris og chicken butter masala istedenfor paneer butter masala". Og det er ikke mange restauranter som tilbyr noe annet enn indiske retter. Hjemme lager vi lite mat, mye fordi det er vanskelig å få tak på råvarer vi vet hvordan vi skal bruke og mye fordi vi kun har en kokeplate og en mikrobølgeovn, og ingen komfyr. Det går derfor mye i pasta og egg.  Det største savnet er etter frukt og grønnsaker, noe de har mye av her, men som vi desverre ikke kan spise. Dette er fordi det dyrkes på jorder som også blir brukt som offtenlige toaletter før det fraktes inn og selges på markeder i byen blant kuruker, rotter og eksos. Vi spiser gjerne frukt med skall, som appesliner og bananer, men hvis du først tar på skallet og så på frukten er du like langt. Vi må derfor vaske skallet med såpe og kokende vann før vi kan åpne den. Vi har også prøvd oss på epler og tomater ved å legge dem i klor i noen timer, og det dreper bakteriene, men desverre også mye av smaken og næringsstoffene.. Men matvarer som kan fraktes, som knekkebrød, hermetikk, suppeposer og kornblandinger har vært redningen, og alle som har tatt turen hit fra Norge har fylt opp koffereten og håndbagasjen norske matvarer. Da vi hadde en gjestepause på nesten to måneder i høst og kun èn pakke med knekkebrød igjen var det en sånn "den-siste-melonen"-følelse! (for dere som har sett Istid).

Sånn så kofferten min ut når jeg reiste fra Norge nå sist!

Jeg har alltid følt at en av de situasjonene hvor man opplever mye om en kultur er rundt middagsbordet. Det er så mange skikker og normer når det gjelder hva vi spiser, når vi spiser, hvordan vi spiser, hvem som spiser... I begynnelsen var det å spise middag hjemme hos noen, noe av det mest spennende vi gjorde nettopp fordi vi lærte så mye om spisevaner og kulturen rundt mat. Noe som er vanlig å gjøre ved matbordet i Norge kan være en grov fornærmelse her, eller omvendt. Blant annet er lyder som smatting, raping og slurping noe de ikke tenker på, mens hvis vi så mye som nærmer oss tallerknen med venstrehånden er det en katastrofe. Og selvom vi nå kjenner til det meste og klarer å unngå de værste feilene, så er det ikke uvanlig at det er noe vi stusser på. Som når vi setter oss til å spise, men verten eller familien vi er hos ikke spiser før vi er ferdige, og da må vi forlate rommet.

Mat har både vært en opplevelse og en utfordring, og selvom jeg helt sikkert kommer til å savne den indiske maten når jeg kommer tilbake til Norge, så er det mye lettere å ta seg en tur på Grønland i Oslo enn å sitte her å drømme om kjøttkaker og grovtbrød med leverpostei. (har jeg sagt at jeg en natt drømte om lapskaus og flatbrød og våknet opp med sikl på puta?)

Mat er virkelig noe av det jeg gleder meg mest til når vi flytter tilbake til Norge, og jeg kommer til å sette unormalt stor pris på brødskiver og fiskemiddager i langt tid etter hjemkomsten!