Det hevdes at det snakkes over 400 forskjellige språk i India. Hindi er det offisielle språket og snakkes over hele India i tillegg til at de aller fleste
med utdannelse snakker engelsk.(Indisk-engelsk er jo et eget språk i seg selv..) Det blir også snakket språk som tilhører hver stat. I Punjab
snakker de punjabi, i Gujarat snakker de gujarati, i Rajasthan snakker de Rajasthani, dere skjønner greia..
I Kolkata, som ligger i Vest-Bengal, snakker de bengali. Mange snakker engelsk også, men det er veldig mange vi møter hver dag som ikke gjør det og som det hadde vært kjekt å kunne utveksle noen ord med. Gutta som jobber i heisen er det hyggelig å kunne hilse på, det er ofte praktisk at taxisjåførene skjønner hvor vi skal henn og jeg skulle gitt hva som helst for å kunne forstå hva de som går bak meg på fortuaet sier for jeg VET at de snakker om meg!
Derfor gikk vi på bengalikurs noen måneder i høst! Vi hadde en lærer som kom hjem til oss et par ganger i uka og timene foregikk slik at han bare pekte på tilfeldige ting, sa hva det var på bengali og vi hermet etter så godt vi kunne. Ikke veldig effektivt, men noen brukbare setninger har vi fått innøvd. Det er veldig kjekt å kunne si noen ord og setninger på lokalspråket, og det er en veldig ice-breaker når det gjelder å komme i kontakt med folk! Vi får også endel hjelp av venner til å lære språket og jeg har plukket opp masse ved å jobbe på barnehjemmet. Barn har så enkelt språk og de kommuniserer er mye lettere å kommunisere med på tross av forskjellige språk som gjør at det er lettere å prøve seg.
Men selvom bengali er det offisielle språket i Bengalen så er hindi mest utbredt på den indiske siden, hvertfall her i Kolkata som er en storby hvor alle språkene samles. Da øst-bengal (Bangladesh) ble uavhening av India, fortsatte de å ha bengali som eneste språk, mens vest-Bengal hadde større påvirkning fra resten av India hvor hindi er fellesspråket. Derfor får vi ikke snakket det lille vi kan av bengali så mye som vi skulle ønske. Jeg forstår noe hindi, men kan ikke snakke og hvertfall ikke skrive og lese. Men nå er jeg jo i Bangladesh og kan derfor endelig få satt bengalikunnskapene mine på en skikkelig prøve!
Jeg kom til Dhaka i går, og har allerede rukket og gjøre en hel del! Jeg gleder meg til de neste dagene!
শীঘ্রই আপনি কথা বলতে যাও! (Vi snakkes!)
Derfor gikk vi på bengalikurs noen måneder i høst! Vi hadde en lærer som kom hjem til oss et par ganger i uka og timene foregikk slik at han bare pekte på tilfeldige ting, sa hva det var på bengali og vi hermet etter så godt vi kunne. Ikke veldig effektivt, men noen brukbare setninger har vi fått innøvd. Det er veldig kjekt å kunne si noen ord og setninger på lokalspråket, og det er en veldig ice-breaker når det gjelder å komme i kontakt med folk! Vi får også endel hjelp av venner til å lære språket og jeg har plukket opp masse ved å jobbe på barnehjemmet. Barn har så enkelt språk og de kommuniserer er mye lettere å kommunisere med på tross av forskjellige språk som gjør at det er lettere å prøve seg.
Men selvom bengali er det offisielle språket i Bengalen så er hindi mest utbredt på den indiske siden, hvertfall her i Kolkata som er en storby hvor alle språkene samles. Da øst-bengal (Bangladesh) ble uavhening av India, fortsatte de å ha bengali som eneste språk, mens vest-Bengal hadde større påvirkning fra resten av India hvor hindi er fellesspråket. Derfor får vi ikke snakket det lille vi kan av bengali så mye som vi skulle ønske. Jeg forstår noe hindi, men kan ikke snakke og hvertfall ikke skrive og lese. Men nå er jeg jo i Bangladesh og kan derfor endelig få satt bengalikunnskapene mine på en skikkelig prøve!
Jeg kom til Dhaka i går, og har allerede rukket og gjøre en hel del! Jeg gleder meg til de neste dagene!
শীঘ্রই আপনি কথা বলতে যাও! (Vi snakkes!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar